Tekst

A.Tekst i låter

I forbindelse med låtskriving under prosjekter/musikkavdeling, skrev jeg flere låter.

Hovedsaklig sto Tor Arne Sandberg for vokalen i låtene.

Det er så lenge siden at det er såvidt jeg husker. 
Jeg hører Tors stemme da jeg prøver å komme på det.

Vridd seg

Hvor har du vært i natt 

langt bort i skyggene

Nå har allting snudd seg, vridd seg, forandret seg.

Det må vært mer av låten, det er alt jeg husker.

En annen sang het I storm og stille.



B.Tekstmaterial høsten 2010


Jeg trodde jeg viste hvem jeg var
Knuste speil.
Jeg trodde jeg viste hva jeg skulle gjøre
Ufullvendte drømmer
Hullene var så mange at det var umulige å fylle.

Jeg er Ronny fra Drammen
Hører du verden?
Det er ikke viktig hvor du kommer fra, men hvor du skal
Barn av vår tid

Indianersangen

Drage

Elveskogen

Mølje 
Erasmus Montanus
besøkelsestid

greyman
blocking the view

C. Ideer

En skigard kan ikke vare evig
Den store julemiddagen
Togreisen til Stjørdal
Hotellgjesten
Søppelmannen

D. Korte historier

1.

Jeg husker at alt en gang var enklere. Man behøvde ikke spørre hva var mening med alt.
Meningen kom av seg selv. Om det var man følte at menn møter en grense over til den andre siden, brydde man ikke seg med slike omstendigheter. Man lette heller ikke etter enklere svar enn å sprenge rommet av tilstedeværelse hvor en var. Var det redsel for valg man tok? Man kunne heller la det skurre og gå. Man følte seg ikke bedre etterpå. Er det angsten som driver mennesker i rekker? Det er bedre å fly i flokk. Å tre ut av rekkener et sprang mot det ukjente. Likefullt er det et savn å hoppe av kjøret som mennesker setter seg selv i.

Satans lille venn
sett dine vinger over til det magiske rom
den tredje dimensjon
drøm marisk til du våkner opp
den fjerde dimensjon
satans lille venn
har fått mye å gjøre nå
la det skje som er ment å skje
i den femte dimensjon

Født i endimensjonalt syn, men med fargelys

2.
Da jeg hadde spist middag, gikk jeg på rommet. Jeg begynte å lese noen blader, da plutselig hørte det knitret oppe på loftet. Jeg gikk opp trappene, hørte jeg noen mumle noe som jeg ikke oppfattet. Det hadde mørkne utenfor. Enda mørkt var det på loftet. Jeg gikk ned igjen for å hente en lommelykt. Da jeg var oppe på loftet med lommelykt, var det helt stille. Ikke en lyd. Heller lommelykten kunne lyse opp noe levende. Var det noe jeg hadde innbilt meg? Klokka var snart leggetid, så jeg gikk ned igjen og krøp til sengs.Jeg sovnet. Med ett våknet jeg for jeg kunne høre det samme lyden. Denne gangen var den i stua. Jeg så på klokka. Den var 12.
Jeg gikk mot stua. Jeg gikk forsiktig for ikke å støte borte i noe. Det var noe brunt som raslet. Da jeg var i stua, var det helt stille. Plutselig var det noen som tok rundt munnen med hånden slik at jeg ikke skulle skrike. Han som hadde overmannet meg, tok meg til loftet. Han tok med seg det brune som raslet. Da vi var oppe på loftet, bandt han meg gså for munnen. Etter at han var ferdig, åpnet han vinduet. Jeg så han hadde med en sekk som han plasserte den brune gjenstanden i. Han firte seg ned. Jeg hørte han startet en bil og kjørte avgårde. Jeg var sikker på at det var bare en innbruddstyv. Etter en stund sovnet jeg, fordi jeg var trett.
Jeg våknet av lyset som skinte igjennom vinduet. Jeg lå på gulvet, men hvordan jeg fikk løs jeg kom løs fra tauet, vet jeg ikke. Det var borte. Jeg gikk ned til sengen for å legge meg der. Hadde jeg innbilt meg alt det som hadde hendt meg? Var det en drøm som jeg hadde drømt?

E. Utvalgte dikt av 3 forskjellige diktere

 Rolf Jacobsen

Til jorden (utdrag)

Hør her jorden, vi har noe å si til deg

- ikke fordi vi misliker oss her, det er et fint sted dette,

nok av vann og høyt og luftig under taket,

vi legger korn i jorden og snart suser det gyllent over markene,

for nesten alt har vi fått fra deg,

olje og friske hav og varm ull om vinteren

men vi har ingen ro her lenger.

Noe har slått oss ut av kurs

og vi går rundt og er redde hver dag

for alt som kan komme.

[...]

På gjensyn(Rudolf Nilsen)


Jeg elsker dig, min gate med støv og sten og sand

- en dal igjennem byen det store ørkenland.

Her har jeg alt å lenges til, og lenges - det er alt jeg vil.

Et hjemlig sted på jorden er ganske godt å ha, så kan man si:

På gjensyn, når man drar derifra.

Og er det blott en gatesprekk: man lenges dit når man er vekk.

 

Kringsatt av fiender

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm-
vi dig til strid!
Kanske du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kempe med,
hvad er mit våpen ?

Her er dit vern mot vold,
her er dit sverd:
Troen på livet vårt,
menneskets værd.
For al vor fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det !
Stilt går granaternes
glidende bånd.
Stans deres drift mod dd,
stans dem med ånd !
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Edelt er mennesket,
jorden er rik !
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det ! I livets navn
skal urett falle.
Solskin og brød og ånd
eies av alle.
Dette er løftet vårt
fra søster til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønheten, varmen -
som om vi bar et barn
varsomt på armen !

Nordahl Grieg